En vestibyle blir en forhandling mellom kroppslig og delegert ankomst.
FORSKNINGSFORSLAG / ARKITEKTUR
SYS: PROXY SOCIETY / FIELD: BYGD MILJØTILSTEDEVÆRELSENSARKITEKTUR
DELEGERT TILSTEDEVÆRELSE / VALGT TILSTEDEVÆRELSE / MENNESKEVENNLIGE ROM
Hvis KI stadig oftere kan delta, forhandle og handle for oss, hva gjør fysisk tilstedeværelse verdt å velge, og hvordan bør arkitekturen svare?
TESE
KI kan i økende grad være til stede for oss.
Arkitektur begynner der vi fortsatt velger å være til stede selv.
ARKITEKTONISK SPØRSMÅL
Hva gjør tilstedeværelse verdt å velge?
Prosjektet spør hvordan delegert tilstedeværelse endrer fysiske roms verdi, utforming og sosiale rolle. Det behandler stedfortrederhandling som et press som omorganiserer terskler, venting, forsamling, arbeid, læring, omsorg og gjestfrihet, fremfor å behandle KI som et lag som legges til bygninger.
ROMLIG FORESTILLINGSEVNE
Tre arkitektoniske scener
Et klasserom, atelier eller samfunnsforum rommer tilstedeværende kropper sammen med representerte deltakere.
Hjemmet blir et sted hvorfra en person sender delegert tilstedeværelse ut i eksterne systemer.
ARKITEKTONISKE PÅSTANDER
Fra interaksjon til romlig orden
Forskningen blir arkitektonisk når den går fra etikette alene til rom, institusjoner, ferdsel, grensesnitt, terskler og de kroppslige vilkårene for samvær.
Delegert tilstedeværelse er romlig
En stedfortreder endrer mer enn kommunikasjon. Den omorganiserer hvor mennesker må gå, hvor lenge de blir, hvilke møter som fortsatt krever kroppslig tilstedeværelse, og hvordan institusjoner iscenesetter deltakelse.
Arkitektur begynner der effektiviteten slutter
Når maskiner overtar instrumentelle oppgaver, kan arkitekturens verdi flyttes fra effektiv håndtering av mennesker til å gjøre samvær ønskelig, forståelig og menneskevennlig.
Tilstedeværelse har arkitektoniske grader
Deltakelse er ikke lenger enten–eller. Bygninger vil romme blandinger av direkte tilstedeværelse, representert tilstedeværelse, fjernobservasjon, delvis deltakelse og strategisk fravær.
Menneskevennlige rom er et designkriterium
Aalto-linjen er viktig her som et verdisystem: varme, taktilitet, skala, lys, sosial mykhet, tilbaketrekning og kroppslig komfort blir kriterier for å evaluere arkitektur under stedfortredervilkår.
AALTO SOM VERDIMESSIG FORLØPER
Menneskevennlig arkitektur er verdisystemet, ikke det historiske studieobjektet.
Aalto-referansen forankrer prosjektet i varme, taktilitet, skala, lys, sosial mykhet, tilbaketrekning og kroppslig komfort. Når maskiner overtar instrumentell aktivitet, kan arkitektur vurderes mindre etter hvor effektivt den håndterer mennesker, og mer etter om den skaper steder mennesker virkelig ønsker å være sammen.
TYPOLOGIER
Der Proxy Society møter arkitektur
Vestibyler, serviceskranker, venterom og institusjonelle innganger vil i økende grad formidle mellom tilstedeværende mennesker og fraværende mennesker som handler gjennom legitimasjon, enheter eller agenter.
Klasserom, atelierer, møterom og samfunnsfora vil trenge nye protokoller for blandet deltakelse: Hvem er faktisk til stede, hvem er representert, og hvordan iscenesettes myndighet romlig?
Hjem kan bli steder hvorfra mennesker sender stedfortredere inn i arbeid, omsorg og administrasjon, med spørsmål om personvern, friksjon, bakgrunnsrom og selektiv oppmerksomhet.
Rom som motstår delegering sterkest, kan være dem der trygging, berøring, det å være vitne og gjestfrihet betyr mest. Denne motstanden er arkitektonisk viktig.
BESLEKTET FORSLAG
Arkitektur kan bli en del av styringsrammen som bevarer menneskers ønsker og verdier.
Robotferdsel, stedfortrederinnganger, maskinlesbare tillatelser og soner med menneskelig prioritet kan gi fysisk uttrykk for hvilke hensikter et samfunn velger å bevare. De er mer enn teknisk infrastruktur.
FORSKNINGSPROGRAM
Arkitektur gjennom feltarbeid, film og prototyping
01Feltarbeid om dagens tilstedeværelse
Observer kontorer, venterom, skoler, hjem, tjenestemiljøer og samfunnsarenaer. Bruk intervjuer, film og atferdskartlegging for å forstå hva fysisk tilstedeværelse gjør sosialt og arkitektonisk i dag.
↓
02Kartlegging av stedfortredersituasjoner
Følg hvor KI-systemer allerede snakker, planlegger, kjøper, forhandler, filtrerer og bestemmer for mennesker, og kartlegg deretter hvilke rom, skranker, køer, skrivebord og møter handlingene erstatter eller endrer.
↓
03Romlig prototyping
Utform og prøv rom, terskler og institusjonelle situasjoner med blandet menneske- og stedfortrederdeltakelse. Arbeid gjennom planer, snitt, grensesnitt, møbler, skilting, scenarioer og fragmenter i 1:1.
↓
04Sammenlignende evaluering
Sammenlign prototyper gjennom kvalitative tilbakemeldinger, atferdsobservasjon og arkitektonisk lesning, og sammenfatt så prinsipper for menneskevennlig arkitektur under delegert tilstedeværelse.
FORVENTEDE RESULTATER
Hva avhandlingen bør gi
O01Et begrepsrammeverk for delegert tilstedeværelse som arkitektonisk vilkår
O02Et sett arkitektoniske typologier og scenarioer for blandet menneske- og stedfortrederdeltakelse
O03Designprinsipper for rom med valgt tilstedeværelse, der det fortsatt betyr noe å være der
O04En hybrid metode som kombinerer arkitektur, interaksjonsdesign, etnografi, filmskaping og romlig prototyping
ÅPNE SPØRSMÅL
Spørsmål som fortsatt er arkitektonisk levende
Q01Hvis agenter kan delta, forhandle og handle på våre vegne, hvilke romformer blir mer verdifulle nettopp fordi de samler kropper fremfor å behandle transaksjoner?
Q02Hvordan endrer delegert tilstedeværelse og aktivt fravær terskler, venting, forsamling, gjestfrihet, arbeid, læring og omsorg?
Q03Hvilke arkitektoniske kvaliteter støtter valgt tilstedeværelse: rom mennesker fortsatt vil oppholde seg i fordi det å være der gir kroppslig, sosial og følelsesmessig verdi som delegering ikke kan erstatte?
Q04Hvordan bør arkitektur synliggjøre, iscenesette eller begrense deltakelsen til fraværende mennesker som handler gjennom autonome stedfortredere?
FORSLAG
Stedfortrederen er den teknologiske endringen. Menneskelig tilstedeværelse er det arkitektoniske spørsmålet.
Avhandlingens grunnantakelse er at fremveksten av stedfortredere ikke gjør arkitektur mindre viktig. Den gjør den romlige, sosiale og sanselige verdien av å være et sted sammen synlig på nytt.